Noen dager våkner jeg opp med en skikkelig sterk trang til å ikke gjøre noen verdens ting. Jeg kunne ha dratt på trening. Jeg kunne ha vaska huset. Jeg kunne ha lest This Thing Of Darkness, som i all sin 618-siders tunge prakt har stått uåpna på hylla siden 2010. Men jeg ender opp med å gjøre ingenting.
Jeg kommer ikke en gang til å skrive ferdig det her, eller publisere noe som helst idag, til tross for at det var ambisjonen da jeg åpna Mac'n. I stede har jeg browsa internett for ting jeg ikke trenger, brukt litt usaklig lang tid på å velge meg en kaffekopp til å ha på jobb. Jeg har avvist alle påminnelser og utsatt hele to-do-lista. Jeg erklærer herved NEI-dag.
Barn har skjønt tegninga
Nei og ikke var to av de første orda ungene mine lærte seg. Det er sånn barn finner stemmen sin og det er sånn de lærer at de kan bestemme over seg sjøl.
Jeg vil hevde at nei er et av de viktigste orda vi har i vokabularet vårt. Det er sånn vi forsvarer oss. Det er sånn vi setter grenser og opprettholder integritet. Nei er ikke et fy-ord. Et nei er et valg tatt, en beslutning fatta.
Mine barn veit å bruke ordet nei, og som mamma veit jeg å bruke bruke ordet ikke foråsirresånn. Men vi kan alle bli flinkere til å bruke ordet nei for vår egen del.
De gangene vi faktisk sier nei av hensyn til oss sjøl er det ofte allerede litt for seint. Nei, jeg kan ikke gjøre den oppgava, jeg har allerede for mye arbeid som det er. Nei, jeg kan ikke bake til den dugnaden fordi jeg har ikke sovi siden forrige uke. Tusen takk for invitasjonen, men nei, jeg orker ikke å dra på fest og late som om jeg har det bra, for jeg har ikke det, akkurat i dag.
Hvorfor sitter det så langt inne å si nei til ting? Er det virkelig så krevende å si tre bokstaver framfor to?
The FOMO is strong in this one
Vi er redde for å gå glipp av ting, for å være utafor og for å angre. Vi er redde for at valgene vi tar ikke er bra nok. Derfor sier vi ja når vi mener nei, vi lever i trua om at nei har noe iboende negativt ved seg. Hvem vil vel være den negative nei-personen?
Jeg! Jeg vil det i dag.
Jeg må ingenting
Mange vil kanskje si at en Nei-dag er bortkasta tid. Selvsagt har jeg ting jeg kan bruke tida mi på, men i dag er dagen for nei og ikke. Hvorfor må alle dager være så inni hampen produktive?
Nei, jeg vil ikke bruke min lille fridag på å vaske kjøleskapet eller rydde i boden. Idag er ikke dagen for å starte noen større prosjekter som jeg ikke rekker å bli ferdig med, og som kommer til å hjemsøke meg neste fridag. Og jeg har skrudd av varsler på apper som oppfordrer til konstant tilgjengelighet. For hva er det jeg går glipp av, sånn eeegentlig?
Jeg kan huske en tid hvor det var fullstendig normalt å IKKE motta bilder av alle perifere bekjentskapers måltider. Og i dag takker jeg nei til medlemsskap i Dagens Trend og Dette Må Du Lese-klubben, cancel my subscription. Jeg må ingenting, og det mener jeg helt bokstavelig.
Ingenting er faktisk av betydning. Ingenting i rett kontekst er viktig.
En tom dag i kalenderen.
En pause i arbeidsdagen.
Et minutts stillhet.
Dette er (ingen)ting av betydning.
I dag vil jeg marsjere bak en fane av nei. Jeg vil være utilgjengelig og avlogga. Jeg vil arrangere en festival av kaffekos, og invitere absolutt ingen. Jeg vil si nei til ekstravakter, ekstraoppgaver og ekstra ansvar. Og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme. Sett deg sjøl først og si nei idag.
For å sitere Game of Thrones fritt fra hukommelsen; "What do we say to the God of death?"
"Not today!"
Editors note: This post was published two weeks after it was originally written because of the authors refusal to finish it. She said, quote: "No"
Comments