Det er den tida av året. Sola viser sitt blide åsyn, kveldene blir lengre og hospitalet tar i mot ferske ferievikarer for å dekke sommerturnusen. Opplæringsvaktene er i gang, studenter og nyutdanna i skjønn forening, uten tilgang til garderober og datasystemer, popper opp på arbeidslistene. Håpefulle, nysgjerrige, sjenerte, skrekkslagne. De kobles på en sykepleier med nok erfaring til å le stress opp i ansiktet, og vi er i gang.
Jeg kan, pinefullt nok, huske meg selv som nyutdanna. Kledd i hvitt som alle andre, men grønn på innsida. Fersk i faget og ny i arbeidslivet. Alt var skummelt, alle kunne mer enn meg, alle hadde fortrengt hvordan det var å være ny. Det er mye jeg skulle ønske jeg visste da jeg begynte.
Lista som følger skrev jeg for lenge siden. Den er revidert, skrevet om, delt på nytt, og nå flyter den igjen til overflaten på sin relevans, med en lett sommerbris i seila. Er du ny, fersk eller uferdig inviterer jeg deg til å lese dette og senke skuldrene, vi har alle vært der. Er du garva, erfaren og umulig å vippe av pinnen, inviterer jeg deg til å mane fram din indre novise og la hen sitte på skuldra til de nye kollegaene du møter i sommer. Det er slitsomt å være den alle spør om hjelp, men det er saft suse meg verre å være den som hele tida må spørre.
Først og fremst; Kan du gjøre en oppgave med en gang, gjør det! Det er bare rolig til det plutselig er travelt. Derfor er det godt med alt som er gjort.
Ikke spis i det tempoet du jobber i. Tips; spis med bestikk. Det er mye vanskeligere å spise for fort når man spiser med skje.
Hold en god tone med folk du møter, sjansen er stor for at du blir nødt til å samarbeide med dem på et seinere tidspunkt. Til og med grinete mennesker på telefonen. Ha miskunn. Tenk hvor traurig det må være å ha Mutt Pessimist som ryggmarksrefleks? Don't let the muggles get you down!
Skal du i retning av personaltoalettet? Gå dit! Du aner ikke når du får sjansen igjen. Plutselig bestemmer Fru Hansen seg på 317 for å gå i komplett postoperativt delir, og da er det for seint. Aldri vent til du må, gå når du kan.
Ikke stress inne hos pasientene. For det første har de nok å stresse med. For det andre vil ditt stress kun forårsake at alle må på do, får vondt, blir tørste og/eller røsker ut venetilgangene sine i ren befippelse. Og btw, løping i korridoren er kun tillatt ved stans-alarm eller hvis du er i ferd med å gå glipp av håndballjentenes siste minutt i VM-finalen.
Se dine kjente og kjære i pasientene du møter. Det kan være vondt å tenke på sin egen, dypt savnede, bestemor når man skal stelle 87-år gamle Ruth på rom 131, men jeg kan love deg at du yter bedre sykepleie med den tanken i bakhodet.
Sett deg ved dataen for å dokumentere hele dagens arbeidsinnsats 13 minutter før vaktskiftet til natta? Nei. Du kommer til å bli avbrutt og du kommer til å bli sittende på overtid. Dokumenter underveis.
Ikke ta ting personlig. Menneskene i sengene er i krise og fortvilelse kan få hvem som helst til å glemme all folkeskikk. Dessuten, det er lite som får deg til å kjenne at du lever på samme måte som det å bli utskjelt for noe som ikke er din feil, av et menneske du ikke kjenner :D Igjen, don't let the muggles get you down.
Ta vare på kollegaene dine. En sykepleiers arbeidsmiljø påvirker mer enn bare sykepleiere. Det påvirker et helt system, for ikke å snakke om de menneskene systemet er skapt for, pasientene. Tenk arbeidsmiljø! Ingenting gjør tunge vakter lettere enn gode kollegaer.
Til slutt, i de situasjonene du ikke veit om du skal le eller gråte, velg latter. Overflytting fra Intensiven klokka 15.20 på en fredag ettermiddag, haha. Klokka ringer på smitterommet tre sekunder etter at du har skrelt av deg frakk og hansker, haha. Legen ber om EKG av dine motorisk urolige, komplett deliriske og meget mistenksomme multimorbide pasient, hahaha. Alle kan ikke legge seg ned for å dø samtidig, noen er nødt til å le av verden. Vær den som ler.
God sommer
Kines kliniske tips er en føljetong i et hittil uvisst antall deler.
Коментарі