Om meg

Hva sier man når man blir bedt om å destillere hele sin person til noen avsnitt med tekst? Det er mye jeg kunne brukt tid på, hvor jeg kommer fra, hvor jeg har vært, hva jeg har oppnådd hittil i livet, men hva er viktigst? Jeg kan dele at jeg hadde lyst til å bli alt fra arkeolog til danser og sykepleier på min vei til den jeg er i dag. Jeg gjorde alvor av sykepleie-biten, gjorde en hobby ut av dansinga, men har til min skam aldri gravd opp en mumie. Jeg kan fortelle om mange år på skolebenken med intens lesing og pugging. Dette ga meg en del nyttig kunnskap, men jeg sitter igjen med kun en vesentlig sannhet; man lærer så lenge man lever, og nysgjerrige mennesker lærer mest.

Min nysgjerrighet har gitt meg en del formell kompetanse (innen sykepleie), men den har også sendt meg på fjelltur opp Kilimanjaro og de sveitsiske alper. Mange vil si at det første er viktigst, jeg er ikke så sikker.

Mitt skrivende jeg lener seg mest på livserfaring og verdier. Jeg skriver fordi jeg må, det er det eneste jeg vet som skaper orden i kaoset. Dessuten er det gøy, både å forme tanker til setninger og å trykke på tastaturet.

Mitt motto har lenge vært at hvis noe er skummelt er det desto større grunn til å gjøre det. Så nå gjør jeg det:

Hei, jeg heter Kine og jeg skriver. 

​

​

​